Chanel

Forrige lørdag var klassen så heldig å bli tatt med på et av Paris største auksjonshus, Drouot. Der er syv saler i full aktiviet med auksjoner så og si hver dag, med alt fra kostbare møbler, kunst og tilbehør. Denne lørdagen var satt av til en ekslusiv utsilling med vintage Chaneltilbehør, hvor dyrebare smykker, klassiske drakter, 2.55 vesker etc. var godt representert. Å oppleve så mange ikonsike produkter på en gang og kunne kjenne på stoffer var veldig spennende, og tenke på menneskene som har bært det i en helt annen tid.

Fulle av inntrykk forlot jeg og roomie Emeline Drouot, en tanke mer chanelfiksert enn da vi kom. For mitt vedkommende så festet en lite sort kortholder seg på hjernen. Dermed endte det med at Emeline og jeg tok turen tilbake på mandag da selve auksjonen skulle finne sted. Utenfor auksjonssalen var det allerede stor pågang for å være først til å komme inn, og det virket som om hver av damene var ganske bestemt på å gjøre storhandel. Pelsfaktoren var høy for å si det sånn. Det ene etter det andre produktet ble solgt unna i en fei, og endelig kom no.82 på listen. Etter en liten knivkamp og sommerfugler i magen, ble altså den lille ikoniske kortholderen min. Man er vel bare 20 år en gang i Paris og på Chanelauksjon sier nå jeg...

Men var jeg helt fornøyd av den grunn? Neida, siden den var vintage så fulgte det ingen eske med. Derfor troppet jeg opp på Chanel sin egen butikk dagen derpå, hvor jeg ble godt mottatt hyggelige ansatte som uten spørsmål  fant både fin eske og pose til meg. Grunnet store bander av asisater i butikken, ble raskt mye å gjøre for disse stakkars ansatte, så mens jeg ventet ble jeg like så godt vartet opp med forfriskende peppermynte-te. Da kunne jeg si meg fornøyd.