Så ankom endelig Paris Fashion Week 12, uken som legger føring for resten av verden om hvordan man skal kle seg. I beste fall, slik de ønsker man skal kle seg. Uken der de ulike merkene viser hva de arbeidet med på spreng i over et år, resultatet av timevis med prøver, sampling, fargevalg, konseptutvikling, budsjetter og nøye vurderinger. Dette er også uken der kjedene som H&M og Zara ofte lurer til seg de nye ideene og snittene, som de selv klarer å ha i butikk kort tid etter. Og da er dette et halvt år før de originale plaggene kommer i butikken. Det er litt å tenke på.
Vi som går moteledelse er heldige å ha fri denne uken, foruten om fransktimer, for å oppleve PFW12. Det er utrolig hvor spennende moteindustrien er når man lærer om den, og da vet hvorfor ting gjøres som de gjør. Derfor tok Emeline og jeg turen for å prøve å komme oss inn på et moteshow. Vi fant fram til den tidligere Fendi designeren Corrado De Biase sin event, hvor menneske massene allerede var på plass til tross for at vi var sent ute. Da vi ventet i køen var det plutselig jeg som ble hovedfokus da flere pressefolk ønsket å ta bilder av meg og høre hvilke designere jeg brukte. Dette gikk som ild i tørt gress, og jeg måtte snakke med den ene etter den andre mens blitzen lyste på alle kanter.
Vel vel, nok om det. Med en smule nervøsitet om å komme inn, da vi ikke hadde invitasjon, så kom vi inn alikevel da en liten pulje med gjester. Frekke som vi var, satt vi oss på andre rad rett og slett. Muligheten for at disse setene var tiltenkt noen langt viktigere med invitasjon var ganske stor. Hvem som måtte stå under showed og fikk trent lårmusklene vet ikke vi.
SJALU!!
ReplyDelete