Paris Fashion week #1

Så ankom endelig Paris Fashion Week 12, uken som legger føring for resten av verden om hvordan man skal kle seg. I beste fall, slik de ønsker man skal kle seg. Uken der de ulike merkene viser hva de arbeidet med på spreng i over et år, resultatet av timevis med prøver, sampling, fargevalg, konseptutvikling, budsjetter og nøye vurderinger. Dette er også uken der kjedene som H&M og Zara ofte lurer til seg de nye ideene og snittene, som de selv klarer å ha i butikk kort tid etter. Og da er dette et halvt år før de originale plaggene kommer i butikken. Det er litt å tenke på.

Vi som går moteledelse er heldige å ha fri denne uken, foruten om fransktimer, for å oppleve PFW12. Det er utrolig hvor spennende moteindustrien er når man lærer om den, og da vet hvorfor ting gjøres som de gjør. Derfor tok Emeline og jeg turen for å prøve å komme oss inn på et moteshow. Vi fant fram til den tidligere Fendi designeren Corrado De Biase sin event, hvor menneske massene allerede var på plass til tross for at vi var sent ute. Da vi ventet i køen var det plutselig jeg som ble hovedfokus da flere pressefolk ønsket å ta bilder av meg og høre hvilke designere jeg brukte. Dette gikk som ild i tørt gress, og jeg måtte snakke med den ene etter den andre mens blitzen lyste på alle kanter.

Vel vel, nok om det. Med en smule nervøsitet om å komme inn, da vi ikke hadde invitasjon, så kom vi inn alikevel da en liten pulje med gjester. Frekke som vi var, satt vi oss på andre rad rett og slett. Muligheten for at disse setene var tiltenkt noen langt viktigere med invitasjon var ganske stor. Hvem som måtte stå under showed og fikk trent lårmusklene vet ikke vi.

C'est la fête

I går fredag var det duket for fest for klassen. Etter forelesning om Balenciagas historie og videre guidet tur til butikkene til de store motehusene, ble hele klassen invitert på kvelden hjem til lærerne Henning og Thomas på fest. Dette ble en kveld med høy champagneføring, servert med velsmakende fingermat, frukt, franske oster og patè. Leiligheten som lå i et av Paris bedre strøk var også en fryd for øyet med flere lysekroner, flygel, auksjonsobjekter, persiske tepper og kunst. For en opplevelse å være i en ekte pariser leilighet!

Det skal såklart også nevnes at vertskapet for kvelden gjorde en veldig god jobb, og timene fløy virkelig av sted i en herlig atmosfære. Underholding med strutsefjærvifter var heller ikke kvelden foruten. Og for noen inspirerende personer de er. Thomas har høy utdannelse innen skredderkunst, motedesign og kostyme, og jobber som freelance designer og har designet kostymer for ballett og jobbet for store motehus. I leiligheten hadde Thomas sitt eget studio, noe vi var så heldige å bli omvist i. Henning har et hav av utdannelse innen musikk, kunst, teater, arikitektur, historie, business og fransk. Til daglig arbeider han som kulturkritiker over hele Europa og som kulturekspert i EU. Snakk om kunnskapsrike personer! Da klokken omsider viste midnatt var det tid for å takke pent for seg, og studentene fortsatte festen på VIP-ROOM. En velkykket aften med andre ord!

Denne filmen illustrerer kvelden ganske bra

Viktor & Rolf

Det er noen ting som indikere på at man ikke er hjemme i Norge lengre, men i Paris. Et eksempel kan være at man drar på jobbintervju hos det velkjente merket, Viktor & Rolf. Det nederlandske merke er kjent for sin eksperimentielle stil, og mange fikk sannsynligvis opp øynene for dem da de i 2006 samarbeidet med H&M. Ellers har de også lansert parfymene Flowerbomb og Antidote.

 I går stresset jeg rundt i Paris får å rekke nettopp mitt jobbintervju. Stillingen som er utlyst er en assistentjobb på deres showroom, hvor alle internasjonale innkjøpere fra f.eks Barney's New York, Harrods og Bergdof Goodman  kommer for å kjøpe inn FW 2012 fra moteuken. OK så er det kanskje bare en assistentjobb, men å ha Viktor&Rolf på CV er ikke så ille akkurat

Og om jeg fikk jobben...? JA!

Ralph's

Etter en travel uke med skole ble det endelig  tid for feiring av mine 20 år. Søndag aften hadde jeg booket bord på Ralph's som tidligere nevnt. OG for et sted, helt utsøkt. Fra man passerer dørene inn i selve gården bygget ligger i, så er man plutselig ikke i en stressende storby lengre. På hver side i "courtyyarden" ligger selve Ralph Lauren butikkene som strekker seg over flere etasjer, og leder videre til en liten oase av en uteplass med klipte hekker, sittegrupper og søyler. Selve restauranten omkranser uteplassen som et perfekt bakteppe.

Interiøret var helt i tråd med resten av Ralph Laurens univers. Restauranten var innredet i mørkt treverk, messingkandilabere, hest -og rytterportretter og andre essensielle objekter fra ridesporten. Man fikk virkelig en følelse av å være i en ekte amerikansk østkyst "country club". Maten var også velsmakende, da jeg ble servert saftig kalkun dandert med en grønnsaksseng. Dessertkartet var heller ikke noe dårligere med alt av amerikanske godsaker som brownies, applepie, hjemmelaget is av mange sorter og den berømte gulrotkaken. Mellom bordene beveget kelnerene seg lydløst som striglete hester og med ypperlig service. Gleden vår også stor da kelneren vår for kvelden kom med en overraskelsedessert pyntet med bursdagslys til meg. Og som om ikke det var nok, så dukket plutselig en Louis Vuitton pose opp fra bursdagsgjestene. En helt fantastisk goodiebag med ting man simpelt hen ikke kan motstå. Merci beaucoup!

Le Meurice

Forrige fredag hadde jeg endelig min første "fridag" fra skolen, men Emeline og jeg valgte å bruke dagen til å begynne på en oppgave vi har. Oppgaven handler om hvordan ulike butikker posisjonerer seg i markedet og hvordan de bruker ulike strategier innen branding og merkevarebygging for å kapre kunder.

Etter en runde med falkeblikk i butikken Colette, kom et ikke uventet behov for litt pause. Valget falt dermed på det respektable hotellet, Le Meurice. Her sank vi sammen i deilige stoler og fikk servert te, fantastisk varm sjokolade og ulike te-kaker dynket i en herlig atmosfære. Hotellet er absolutt stedet for å oppleve ekte parisisk glamour, kanskje nesten som  være i Paris på 20-tallet. Etterhvert begynte også toner av levende piano og cello å spre seg i salongen. Timene fløy virkelig av sted og det å reise seg opp fra stolene ble en kamp. Je har en følelse av at dette ikke ble siste gangen jeg blir sett i disse gangene.

St. Valentine / Happy birthday

Så var det altså min tur til å kalles jubilant, og 14. feb fylte jeg hele 20 år! Heldig som jeg er våknet jeg til bursdagssang og pannekaketårn fra mine snille roomies, kan man tenke seg en bedre frokost? Videre gikk dagen til forelesninger på skolen og en liten runde i byen for å suge til meg litt Valentine's stemning. På kvelden ble jeg nok en gang begeistret over deilig middag og runde to med pannekaker, denne gangen til dessert. Før klokken slo tolv ilet vi avsted til Eiffel tårnet for å se det glitre og kvelden var fullkommen.

I kveld skjer den ekte feiringen, da jeg har ordnet meg et bord med fine folk på Ralph Laurens egen restaurant, Ralph's. Gleder meg!

Chanel

Forrige lørdag var klassen så heldig å bli tatt med på et av Paris største auksjonshus, Drouot. Der er syv saler i full aktiviet med auksjoner så og si hver dag, med alt fra kostbare møbler, kunst og tilbehør. Denne lørdagen var satt av til en ekslusiv utsilling med vintage Chaneltilbehør, hvor dyrebare smykker, klassiske drakter, 2.55 vesker etc. var godt representert. Å oppleve så mange ikonsike produkter på en gang og kunne kjenne på stoffer var veldig spennende, og tenke på menneskene som har bært det i en helt annen tid.

Fulle av inntrykk forlot jeg og roomie Emeline Drouot, en tanke mer chanelfiksert enn da vi kom. For mitt vedkommende så festet en lite sort kortholder seg på hjernen. Dermed endte det med at Emeline og jeg tok turen tilbake på mandag da selve auksjonen skulle finne sted. Utenfor auksjonssalen var det allerede stor pågang for å være først til å komme inn, og det virket som om hver av damene var ganske bestemt på å gjøre storhandel. Pelsfaktoren var høy for å si det sånn. Det ene etter det andre produktet ble solgt unna i en fei, og endelig kom no.82 på listen. Etter en liten knivkamp og sommerfugler i magen, ble altså den lille ikoniske kortholderen min. Man er vel bare 20 år en gang i Paris og på Chanelauksjon sier nå jeg...

Men var jeg helt fornøyd av den grunn? Neida, siden den var vintage så fulgte det ingen eske med. Derfor troppet jeg opp på Chanel sin egen butikk dagen derpå, hvor jeg ble godt mottatt hyggelige ansatte som uten spørsmål  fant både fin eske og pose til meg. Grunnet store bander av asisater i butikken, ble raskt mye å gjøre for disse stakkars ansatte, så mens jeg ventet ble jeg like så godt vartet opp med forfriskende peppermynte-te. Da kunne jeg si meg fornøyd.

Paris by night

 

OK, så har jeg vært en dårlig blogger i det siste. Men tro meg, Paris spiser tiden min raskere enn politiske skandaler skapes på Lorry. Selv om jeg har det ganske hektisk her i Paris, så skal jeg bli flinkere til å dele litt av livet mitt her. Bildene er fra forrige fredag da skolen hadde arrangert velkomstfest på et svært smakfullt utested for alle studentene, og etterhvert dukket den etter den andre pariser opp også.

Oh Toto, I don't think we're in Kansas anymore.



My new home, Paris

    Paris sett i solnedgang fra Louvre

    Le Grand Palais

    Le petit palais

                      Roomies

Ja dere har ventet lenge, og så kom endelig et innlegg halvferskt fra Paris. Dagene har virkelig gått unna med mye å sette seg inn i, derav det fine begrepet "tid er mangelvare". For å gjøre mange store inntrykk kortfattet så blir det noe som dette her:

Vi bor i 7.arrondissement i et nabolag preget av de politiske departementene, med statsministerpalasset som en av nærmeste nabo. Politiet vokter dørene der alle døgnets tider, så sikkerheten er det ingenting å klage på her i strøket. Høyt oppe i fjerde etasje der vi bor er det derimot ikke noe palass, men helt OK for et opphold som dette.

Paris er helt fantastisk å kunne bo i med skjønnhet godt representert på hvert gatehjørne. Men byen er slu, for bak tørr asfalt og grønne plener så er det ISKALDT! Og jeg snakker ikke om fryse litt på nesetippen, her er det bitende kulde som er nesten ikke til å orke. Blant lyse og lette vårklær finnes det kun to ullgensere, om kulden ikke gir seg så får jeg ty til litt shopping. Det av serverdigheter jeg har sett så langt er museet Le Petit Palais der vi lunsjet etter guidet tur langs Champs-Elysse, Musee Rodin som ligger i nabolaget og Les Hôtel des Invalides, kirken der Napoleon er begrave.

Så langt har skolen kun bestått av møter, rebusløp, turer og ost- og vinkveld, så i morgen er første "ordentlige" skoledag. Gleder meg!

So long, farewell, au revoir, auf wiedersehen

Dagene før avreise til Paris var alt annet enn rolige kan jeg forsikre deg om. For når man skal være vekk fra venner og bekjente i fire måneder så er en besøksrunde et faktum. Om pakkingen ble gjort natten før avreise, så fikk jeg iallefall min samvittighet lettet etter nøyaktig 7 middager, 1 kake, 5 kaffer, 2 kopper te, 1 nachos og et LAN. Ja du hørte riktig angående det siste... En av de siste kveldene var jeg hos en svært god venn og hadde et lite uformelt LAN, men det kan være vanskelig for utenforstående å skjønne hva dette innebærer. Som vanlig så gjorde vi you know the thing og trente latter musklene i flere sett. Kommer til å savne dette de fire neste månedene, men vår gode venn skype skal nok hjelpe oss! (Siste bilde illustrerer kanskje hvor vilt det kan gå når vi først kommer i gang, en psykiater burde vært hentet inn for flere LAN siden)

Equestrian sunday

For noen helger siden børstet jeg støvet av en kjær, men ikke glemt interesse, nemlig riding. Jeg ble tidlig tatt med i ridesportens verden og alt hva det innebærer med stevner, rosetter, ny striglete hester, blankpusset støvler og vafflede jakker. Men for noen år siden la jeg opp den karrieren da skole tok mer tid osv. En søndag var jeg så heldig å være med i stallen og låne en hest, og selv om teknikken var en smule rusten så var det som å sykle igjen. Det finnes kanskje ikke noe så fantastisk som å ri et så majestisk dyr. Så det var utrolig deilig å være tilbake i salen, det nærmeste jeg har kommet sporten har vært mine Ralph Lauren klær i det siste. Håper bare ikke det blir like lenge til neste gang.